A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



The Astrophonix: "Reaction"

Go Down Records

* * * *


The Astrophonix’ tredje album ligger i spilleren og inkludert gitarist og vokalist Simone Di Maggios første plate, da han bare var 15 år (nederst på denne siden), er dette hans fjerde fullspiller. The Astrophonix er et helprofesjonelt band som turnerer nærmest uavbrutt. Heavy-billy er en karakteristikk vi var innom på forrige plate, og det gjelder fortsatt. Legg til ganske fengende melodier, lekne arrangementer, at inspirasjonen av det tøffeste groovet fra Brian Setzer innimellom slår inn og at de på noen låter har latt seg inspirere av The Meteors – som de har turnert sammen med (Paul Fenech sier The Astrophonix er et av de beste supportbanda de har hatt) – så har du en pekepinn på hvordan dette låter.

Som vanlig har de tatt med en cover av en kjent låt og det er en ganske rett fram versjon av The Beatles’ "I Saw Here Standing There" som får gjennomgå denne gang. Platen avsluttes med tremolo-drysset og popete countrybilly i "Story Of My Life" med pappa Massimo Di Maggio på vokal, noe som forteller oss at den yngre garde har bedre grep om engelskuttalen enn oss gamlinger.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2013


The Astrophonix: "Mental Interference"

Thunderball Records

* * * *


23 år gammel er Simone Di Maggio blitt og nevøen til Marco Di Maggio er nå omtalt som en av de mest talentfulle neo-rockabillygitaristene i verden. Å, ja, han er god, til tider dritgod, og leverer soloer og licks som de fleste gitarister ville vært stolte av.

"Mental Interference" er The Astrophonix andre album og fortsetter der den forrige skiva sluttet. Det minner ofte om Built For Speed og eksempelvis Peacocks, men tyngden og den, for det meste, fuzza gitaren får meg til å tenke heavy-billy innimellom, og det ikke bare fordi de gjør en tung versjon av "Back in Black" (AC/DC).

Her er drivende rock’n’roll med ofte punkete energi ikledt avanserte arrangementer og litt utradisjonelle låter som vokser godt. Denne lytterens favoritt heter "Blind Generation" og har litt mindre fuzz på gitaren. Vi snakker pumpende rockabilly som nesten kunne vært Built For Speed, fengende melodi og veldig bra gitarspelling.

Førstesingelen fra albumet heter "Braincake" og videoen ser du på YouTube.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2010


The Astrophonix: "Suspended Time"

Thunderball Records

* * * *


”Vi vil garantert høre mer fra jyplingen», skrev jeg da Simone Di Maggio, 15 år gammel, platedebuterte i 2002. I 2007 fronter Simone den kompetente rockabillytrioen The Astrophonix og gutten har utviklet seg til en framifrå gitarist og sanger. Far og onkel utgjør Italias rockabillyflaggskip Di Maggio Bros og onkel Marco Di Maggio har produsert plata og spiller gitar på én låt.

The Astrophonix minner til tider om våre egne Built For Speed og vi får energiske rockere som noen ganger grenser mot moderne fuzzpop, men med rockabillybeat i bånn. Ikke alle låtene er like interessante, f.eks. Eurythmics-hiten ”Sweet Dreams” (platas eneste cover) har litt påtatt kunstig arrangement og et par andre blir kjedelig, men tøffe rock’n’roll-a-billyutblåsninger er i overtall.

Dag Bøgeberg


Tilbake til anmeldelser 2007


Simone Di Maggio: Everybody’s Movin’!

Vampirella Music

Simone Di Maggio er en 15 år ung rockabilly gutt fra Florence i Italia. Faren heter Massimo Di Maggio og onkelen lyder navnet Marco og sammen er de de velkjente Di Maggio Brothers. Simones interesse for rockabilly kommer selvsagt fra barndomshjemmet der rockabillymusikk nok har vært den dominerende musikkstilen.

På debutalbumet spiller Simone elektrisk gitar og synger i en klassisk rockabilly og Doo Wop stil. Inspirasjonen går fra Dion & the Belmonts til Larry Collins og Eddie Cochran. Simone spiller med sitt backingband, the Shockabilly Orchestra, over hele Italia, men er foreløpig en lettvekter, hvertfall på plate. Her er lite trøkk på ihjelspilte covers; Teenager In Love, Honey Hush og Teenage Heaven er ikke spennende lytting selv om gitarfantomet onkel Marco har bidratt som multiinstrumentalist og spiller, i tillegg til rytmegitar, bass, trommer og piano på store deler av skiva. Marco synger også lead på Warren Smiths Miss Froggie.

Instrumentalen Milkshake Boogie vitner dog om at Simone er et stort talent og Buddy Knox Party Doll vokser etter flere lyttinger og vi vil garantert høre mer fra jyplingen i framtida.

Dag Bøgeberg

Tilbake

Marco Di Maggio - The Rocking Guitar Man