A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å



Little Rachel & The Hogs Of Rhythm: "When A Blue Note Turns Red Hot"

Goofin’ Records

* * * * *


Det finnes mange gode syngedamer der ute. Og så finnes det noen ekstraordinære syngedamer. Og så finnes det noen ekstraordinære syngedamer som også skriver egne ekstraordinært gode låter. Rachel Fenton (Little Rachel) tilhører siste kategori. På hennes nye utgivelse blir hun i tillegg backet av et ekstraordinært band, og vi får en skive som rocker, svinger og får gamle stivbeinte Botten til å røre på seg i noe som ligner en dans hvis man legger godviljen til.

Little Rachel har skrevet 9 av 15 låter selv, hvor blant annet åpningssporet "Mama Was Right Again" er en kommende klassiker. Det er en tidløs blanding av soul, rocka blues, 50s pop og en åpenbaring av en rå stemme i stjerneklasse som gjør dette albumet til en lytteropplevelse man kan unne seg gang på gang.

Opprinnelig fra Kansas City, og tidligere ene halvdelen av The Casey Sisters, er Little Rachel ufortjent ukjent her i landet. Denne platen bør forhåpentligvis endre på dette hvis Goofin' Records klarer å få spredt det gode ord videre. Jeg har dessverre aldri sett denne 160 cm høye dynamittklumpen live, og heller ikke sett det ypperlige finske backingbandet The Hogs of Rhythm tidligere. Men så fort denne gjengen kommer til et sted nær meg, skal jeg love å være tilstede, for dette er live-musikk til fingerspissene! Plata er spilt inn live i studio i løpet av to dager, og det er en intensitet og en god, gammaldags levende glad feeling over hver eneste låt. Og lyden er perfekt til både låtene, live-feelingen og den gode tidsepoken de etterstreber å fange.

Dette er Little Rachels tredje soloplate, og den første med dette backingbandet. Man legger umiddelbart merke til at det finnes en kjemi, en samstemthet, en følelse av at disse har spilt sammen i en mannsalder/kvinnsalder, og at akkurat disse menneskene måtte til for å lage akkurat denne platen. De ypperlige musikerne i The Hogs of Rhythm høres ut som om de kunne spilt hva som helst, og fått det til å låte evig himmelsk. Når de i tillegg har en rå innsmigrende sexy soulsjelfull stemme til å toppe samspillet, så er lykken gjort. Denne skiva skal spilles ofte hos gamle Botten, og hvis verden er rettferdig, så bør den også spilles masse rundt i de tusen hjem her i landet.

Det eneste som trekker litt ned, er at hennes egne låter føles mer ekte og innlevende enn coverlåtene. Neste gang Little Rachel leverer et lignende album og med kun egne låter, er karakteren 6 garantert fra min side!

Roy Botten


Tilbake til anmeldelser 2009


Little Rachel with the Lazy Jumpers: "There’s a New Miss Rhythm In Town"

El Toro Records

* * * *


Hun kalles Little Rachel fordi hun rager snaut 160 cm over bakken. Little Rachel feide inn på 50-tallsrock-scenen i 2000 som den ene halvdelen (Caroline het den andre) i Austin-baserte The Casey Sisters. Etter fire års turnering og to album på svenske Tail Records pakket Little Rachel snippesken og dro hjem til Kansas City for å hengi seg til det hun digger aller mest: 1950-talls Rhythm and Blues med Little Richard, Etta James, Wynona Carr, Little Willie John og Big Mama Thornton som de store heltene.

Dette er Little Rachels andre album ("'Cause I Feel Good" heter det første) og denne gang er det spanske the Lazy Jumpers som backer. Her er 15 låter (to er laget av svenske Eva Eastwood) med både sakte og fort musikk og innimellom høres det godt at Little Rachel lar seg påvirke av Big Mama Thornton (kanskje mest kjent for sin versjon av "Hound Dog" tre år før Elvis i 1956 og "Ball and Chain" to år før Janis Joplin i 1970). The Lazy Jumpers forstår Rachel godt og leverer en bra pakke med jazzete trommespill, fin jazz-blues-rock gitar, spikerpiano, rått munnspill og røykfylte saksofon-støt. På "Please Quit Me Baby" går tankene til James Brown og bluesete "Please, Please, Please", mens "Give Up Honey" (Eva Eastwood) ligger i gata til "Can I Get a Witness" (Dozier, Holland og mest kjent med Marvin Gaye).

"Panic Attack" heter denne lytterens favoritt. Tøff jumpblues med drivende saksofon og piano, rocka saksofonsolo og tøff vokal fra Little Rachel. Mange av låtene er perfekt for swingdansere mens de som foretrekker det mer intime kan røre seg til "Take This Love And Bury It" som til forveksling ligner på "Fever".

Dag Bøgeberg