YYYYYYIIIIII---HHAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA.........!! (uttales jiii-haa: -universalt stammehyl fra præriens ildvanns-fantaster før de havnet på de evige jaktmarker, også mye brukt i henhold til vill jubel fra begeistrede rockabillies !)
Nå er det endelig igang igjen. Helgen 25. & 26. januar går Rocke-Norges minste musikkfestival av stabelen for sjette gang uten stats-støtte og selv om det skulle være til å grine av har Rockabilly-Festivalen alltid stått for hardtslående fest og lett rastløse hæler, enten på gølvet eller gjennom taket,som igjen sier noe om grunnen til at Rockabilly-musikk fortsatt har plattformer som dyrker den verden rundt, om enn i mindre miljøer, men som beholder essensen i den energiske livsgleden denne musikken oser av!
Ikke dermed sagt at det automatisk danses med bryl i håret og swing-skjørt rundt livet da det ofte blir et slitsomt møte med den påtrengende nostalgien alle forstå-seg-påere skal gjemme hovedpoenget bak.
Oslo Rockabilly-Festivals motto har alltid vært: - WHAT YOU HEAR IS WHAT YOU GET! og ønsker alle MED ELLER UTEN FETT I HÅRET velkommen da dette er ment å være en felles konsertopplevelse for alle som har skjønt at ørene sitter nedenfor hårfeste, slik at kjemiske tilføringer i sveisen spiller mindre rolle da musikken som regel når ørene først, MEN DET ER IKKE FORBUDT Å SE KUL UT, -ei heller påbudt å være såkalt innfødt i Rockabilly-stil!
Så hva er da poenget med årets festival, bortsett fra at det høres god Live-musikk, drikkes aromatisk brun og fyldig pilsner-øl og muligens handles inn mer vinyl!
Noe av poenget er å vise alle de nyansene og fargene musikkformen og dens svirebrødre omfatter og at det ikke minst er skjedd en forandring med den på vei opp fra 50-tallet og til idag.
Ikke så at alle band har forandret og glemt den opprinnelige essens med Elvis og hans samtids-ikoner i spissen, men mer at man som Rockabilly-interessert har sett og hørt seg lei på denne "Kongens" altover-skyggende bilde, som har vært litt hemmende for å få forståelse for det store bilde Rockabilly og dens beslektede stilarter har skapt og ikke minst fortsatt skaper og at det handler om moroa anno 2002 og ikke nødvendigvis 1958 !
I det som startet som et heltent, ny-interessert Rock'n'Roll/ Rockabilly-miljø i Oslo allerede på 70-tallet med ukentlige klubber, finner vi idag et fortsatt aktivt miljø, med både folk som har vært der siden den tid, samt mye frisk og gal ungdom, alltid sugne på en ny konsertopplevelse. Forskjellen idag er at det er enda flere band i Norge og ikke minst store gode variasjoner på dem. Nesten ingen stil er glemt og Norge har endelig fått sitt plateselskap for dem, nemlig FLIPSIDE RECORDS.
Her ligger de beslektede prinsippene som Western-Swing, Surf-instrumental, Doo-Wop og ekte uforfalsket swingende Rhythm'n'Blues i nesten svart tapning.
Interessen for Rockabilly-gigs i Oslo idag er like mye en base av folk fra Blues, Punk, Country, 60's Garage, Ska og Glam-Rock samt folk med mere "lettstelt hår" og nesten omvendt. Her finnes alle kloninger, men den dagen søstrene Bjørklund som baaare digga Grease-filmen da de var små også begynner å skjønne poenget med nyanser og diverse klisje-fylte distanser til noe som er fjern fiction så er vi i mål!
Jazz, Punk, Country, Blues, Surf og Garage-rock er ofte godt brukt blandevann her.
FESTIVALENS hovedband DAVE PHILLIPS & THE HOT ROD GANG og RESTLESS er begge fra England og kom begge med sin videreførte eller originale Rockabilly vri, i kjølvannet av det friske vindpustet gruppa STRAY CATS sto for tidlig på 80-tallet, men den gang som på 50-tallet og idag var det veldig interessant forskjell i lyden på engelske og amerikanske band.
Mange musikkaviser sa om Stray Cats at de på en måte blåste liv i rocken etter at den melodisk depressive New Wave og Synth-bølgen hadde fått lov å valse ned Punken noen år tidligere.
Det finnes mange likhetstrekk mellom den farlige rocken på 50-tallet og 70-årenes punk. Det morsomme her er at den nye Rockabilly-renessansen som brygget seg gjennom 70-tallet og eksploderte i Europa og USA på 80-tallet, sto for mye av den samme energien punken leverte, uten at selve musikken forsvant inn i lydmuren av fuzz-gitarene.
Det skulle være hardt og ikke minst så skulle kontrabassen høres tydeligere enn noen gang. Selve Slap-lyden ble en viktig ryggrad og det ble veldig viktig og spille som et godstog da den mere groteske Psychobilly-bølgen slo inn omtrent samtidig.
Både vokalist og kontrabassist Dave Phillips, som sto for en utblåsning i beste Gene Vincent & the Bluecaps-stil, og Restless, som ble synonymt med båsen Neo-Billy, har det siste året gjenforent seg med sine originale line-up's og gjort strålende show nedover i Europa. Derfor blir dette meget spennende å få med seg. Dave Phillips Rockabilly-versjon av synth-gruppa Soft Cell's "Tainted Love" ble en stor hit på Rockabilly-klubbene og er fortsatt en låt folk vil høre.
Ikke minst vil festivalen også by et ganske så ferskt Rockabilly-band for selv den harde kjerne: TWANG-GANG fra Voss er en trio med klassisk oppsett, halvakustisk gitar, kontrabass og trommer og med sans for obskure låter og party-attitude. På toppen av det hele vil Norges Rockabilly-flaggskip TOINI & THE TOMCATS nok en gang bevise at 10 år og 3 skiver senere er enda mer herlig rock'n'roll'sk bensin helt på bålet til helgas festligheter.
DJ RAZORBACK
vil også være tilstede og sørge for at du ikke går glipp av noe med sitt GREAZY
LISTENING-konsept og lose festen inntil en forhåpentligvis ekstraordinær slitsom
søndag.........-ROCKABILLY RULES OK!!!!!!!!!